NO: E-bøker og e-lydbøker i folkebibliotek i Norge
Dette er en subjektiv presentasjon og oppsummering om e-bøker og e-lydbøker i folkebibliotek i Norge. Er det noe du lurer på eller ønsker å presisere er det bare å ta kontakt med meg via Instagram.
Sist oppdatert: 20. januar 2021. Delvis oppdatert 28. oktober 2022.
Denne posten er et forsøk på å oppsummere en status quo og gi en oversikt på tjenester relatert til e-bøker og e-lydbøker som bibliotekene tilbyr.
Per dags dato er det tre tjenester: Allbok, Bookbites og Libby/Overdrive; som er tilgjengelig for lånere ved norske folkebibliotek, men ikke alle tjenestene er tilgjengelig for alle brukere. Tilbudet er avhengig av lånekortet ditt, om det er registrert ved ett eller flere folkebibliotek rundt i Norge; og utvalget vil være avhengig av økonomien til konsortiene/bibliotekene.
Det er også opp til hvert enkelt bibliotek/konsortium hvor mange lån (titler) du kan ha samtidig, da det kan være begrensninger på eksempelvis tre eller fem lån. Du får tilgang til en tittel i en tidsbegrenset periode, et lån, før lånet utløper.
Du har mulighet til å levere inn lånet før lånet er utløpt, ellers så vil tjenesten selv levere inn lånet. Dette er en av de faktorene som jeg ser på som en fordel ved bruk av e-tjenestene til biblioteket, da det noen ganger kan være litt logistikk for å låne og returnere en fysisk lånt tittel hos biblioteket.
Bruken av alle disse tre tjenestene er gratis for deg som bruker (men teoretisk sett betaler du også for tjenestene og tilbudet til biblioteket/bibliotekene dine gjennom skatten).
Tilgang
Tilgangen til tjenestene blir som sagt avgjort av hvor mange bibliotek lånekortet ditt er tilknyttet. Lånekortet ditt kan være tilkoblet til mange bibliotek samtidig, men vær oppmerksom på at lånekortet ditt da må være et nasjonalt lånekort (det kan hende at lokale lånekort går, men hovedregelen er etter min forståelse et nasjonalt lånekort). Som en konsekvens av COVID-19 og nedstengning av samfunnet (primært sett våren 2020) ble det mulig å få et nasjonalt lånekort digitalt, mer informasjon om dette hos Bibliotekutvikling.no av Nasjonalbiblioteket.
Allbok. For de som har et lånekort som er tilknyttet et folkebibliotek i Rogaland og/eller Deichman (Oslo folkebibliotek).
Bookbites. For de som har et lånekort som er tilknyttet et eller flere folkebibliotek andre fylker enn Rogaland og Deichman; det vil si enten folkebibliotek i Viken, Trøndelag, Innlandet, Vestland*, Møre og Romsdal (les under e-bøker), Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Nordland og Agder. Merk: disse lenke har fylkesbibliotekene eller fylkeskommunen som avsender, og er oftest myntet på bibliotekene som mottaker.
* Bergen offentlige bibliotek (Bergen folkebibliotek) i Vestland fylke/region er et eget konsortium, og har også gått for Bookbites.
Ovedrive/Libby. For de som har et lånekort som er tilknyttet Deichman, Sølvberget (Stavanger folkebibliotek) og/eller et folkebibliotek i Viken fylke som kommer under Viken fylkesbibliotek og/eller Trøndelag fylke (følgende kommuner deltar: Inderøy, Hitra, Malvik, Melhus, Oppdal, Orkland, Skaun, Steinkjer, Trondheim, Ørland og Åfjord).
Har du et lånekort som er opprettet utenfor Viken eller en av de nevnte kommunene til Trøndelag fylke, må du kontakte Viken og/eller Trøndelag fylke slik at lånekortet blir aktivert for Libby/Overdrive. [Kontaktinformasjon til Viken fylkesbibliotek: her; Tilsvarende informasjon for Trondheim folkebibliotek : her, eller sjekk informasjonen ved ditt nærmeste folkebibliotek i Trøndelag]
Dette er ikke nødvendig for Oslo eller Stavanger.
Du kan se gjennom utvalget og låne e-bøker og/eller e-lydbøker her: Deichman Overdrive/Libby, Sølvberget (Stavanger) Ovedrive/Libby, Trøndelag Overdrive/Libby og/eller Viken Overdrive/Libby. I tillegg kan man se gjennom utvalget mer “samlet” på Libby App i nettleseren.
Utvalg (innkjøp og økonomi)
Ved utlån av fysiske bøker, også kalt p-bøker (papirbøker) betaler staten, Kulturdepartementet, et vederlag for at bibliotekene skal kunne låne ut bøker, gjennom Bibliotekvederlagsloven, som en erstatning for bortfall av inntekt ved utlån.
Det foreligger anbefalte modeller som Nasjonalbiblioteket har lagt frem for innkjøp av henholdsvis norske e-bøker og e-lydbøker, og gjelder kun Allbok og Bookbites. Innkjøp og utlån for Libby/Overdrive foregår etter andre vilkår. De skisserer opp to forskjellige innkjøpsmodeller (grovt sagt to modeller i mine øyne). Modellen for e-bøker er mer velfungerende enn e-lydbøker, som har etter min mening låst seg litt med tanke på kommersielle tjenester som Storytel og Fabel. Jeg har tidligere nevnt at Bergen offentlige bibliotek fungerer som et eget konsortium, mens Deichman (Oslo) og fylkesbibliotekene i fylkene/regionene representerer hvert sitt konsortium som kjøper inn e-bøker og e-lydbøker til folkebibliotekene sine. Det vil si at Trøndelag fylkesbibliotek samler penger fra alle folkebibliotekene i Trøndelag for å gjøre innkjøp og håndtere utlånet av e-bøker og e-lydbøker for dem; budsjettet for innkjøp av e-bøker og e-lydbøker blir større kontra at et folkebibliotek skulle ha håndtert det selv, som også gir muligheter for bedre utvalg av titler – vi ser vekk fra Bergen offentlige bibliotek, da de er en av storbybibliotekene i Norge. Folkebibliotekene kan også selv kjøpe inn titler i tillegg til det fylket har kjøpt inn på vegne av konsortiet. Dette betyr at det vil være geografiske variasjoner i utvalget av titler som er tilgjengelig, også innad i et fylke/region. Dette er merkbart dersom man har lånekortet tilknyttet biblioteker i flere fylker/regioner, dette er synlig i Bookbites og Libby.
I forhold til den etablerte ordningen med fysiske bøker har alt som er e- vært litt mer problematisk. E-bøker og e-lydbøker har ikke en slitasje som fysiske bøker, og kan i teorien lånes ut til alle brukere uten problem. Dette er selvfølgelig ikke aktuelt for noen av partene i biblioteksektoren, vi vil jo ikke at forfattere og forlag skal gå konkurs for at lånere ikke kjøper titler fordi de kan låne det gratis på bibliotek. Det er derfor flere mekanismer, eller begrensninger avhengig av hva du vil kalle det, inn i bildet når det gjelder innkjøp og utlån av henholdsvis e-bøker og e-lydbøker. Det er verdt å påpeke at forlag ikke er forpliktet til å selge e-bøker og e-lydbøker til bibliotekene i det hele tatt. Det er som nevnt tidligere Nasjonalbiblioteket som har gitt anbefalinger til modeller, men forlagene står fritt til å følge de anbefalte modellene og/eller sette egne krav, eller bare ikke gjøre titlene sine tilgjengelig for bibliotekene.
E-bøker blir kjøpt inn gjennom to modeller for øyeblikket. Titler nyere enn 2 år blir kjøpt inn etter lisensmodellen, hvor en lisens gir ti antall utlån. Det vil si at dersom et bibliotek kjøper inn en lisens av den nyeste boka til Jo Nesbø, vil den kunne bli lånt ut ti ganger før lisensen er utgått og biblioteket må ta stilling til om de vil kjøpe inn flere lisenser. Brukeren må midlertid ha kommet 10% eller mer for at lisensen skal bli regnet som et utlån. Det har vært litt snakk i biblioteksektoren om lisensene noe som betyr at det er litt variasjon i hvordan en lisens fungerer. En lisens kan ha ti samtidige utlån noe som vil si at lisensen kan være utlånt til ti brukere samtidig, eller så kan en lisens bare bli lånt ut til en bruker av gangen. Lisensmodellen er også en måte å etterligne den fysiske boka, er boka utlånt må du sette deg på venteliste til boka kommer inn igjen. Lisensmodellen skaper derfor en kunstig knapphet. Bøker eldre enn 2 år blir kjøpt inn etter klikkmodellen. Det vil si at dersom du som låner velger en bok av Jo Nesbø som er eldre enn 2 år vil du mest sannsynlig kunne låne boka der og da, og biblioteket vil betale for det utlånet. Denne modellen har vært tildels kontroversiell i andre land – den har skapt en furore i Sverige da innkjøpsbudsjettene til de svenske folkebibliotekene ble sprengt i forbindelse med utgivelsen av en veldig populær bok, og forlagene var heller ikke noe særlig begeistret. Norske folkebibliotek har grunn til å være var overfor klikkmodellen, da det er brukere som vil bestemme hva som blir kjøpt inn av utvalget som er tilgjengelig gjennom klikkmodellen. Heldigvis for bibliotekene ligger det mekanismer i tjenestene som gjør at man ikke vil få budsjettoverskridelser. Samtidig betyr det for deg som bruker at utvalget vil til tider være dynamisk, og avhengig av budsjettene til bibliotekene. Forlagene er som nevnt ikke forpliktet til å følge modellen, og som følge er det en del titler som er eldre enn 2 år ikke tilgjengelig som klikk, men lisens.
Modellen for e-lydbøker er en lisensmodell, men med andre variasjoner. Anbefalingen er at en lisens tilsvarer seks utlån av tittelen, og man kan bare ha et utlån av gangen på lisensen. Det er noen forlag som har gjort sine titler tilgjengelig til utlån i tjenestene, men de største har ikke gjort titlene sine tilgjengelig. Det blir et utlån av e-lydboka med en gang brukeren åpner e-lydboka, til kontrast med de kommersielle tjenestene der det telles lest først når brukere har hørt minst 20% av e-lydboka. Anbefalingen er ikke en forpliktelse for forlagene, derfor blir veldig mange e-lydbøker heller tilgjengeliggjort som klikk – som skissert tidligere i forbindelse med e-bøker – enn lisens. I tillegg ble det observert at noen forlag selger e-lydboka oppdelt i kapitler, og i noen tilfeller har folkebibliotekene kun mulighet til å kjøpe utgaven som er oppdelt i kapitler.
Bunnlinjen av modellene for e-bøker og e-lydbøker er at begge er anbefalte modeller uten forpliktelser, dermed er bibliotekene satt i en situasjon der de bare må betale det det koster for å kunne gi brukerne tilgang til titler som e-bøker eller e-lydbøker om det er mulig.
I tillegg kjøper staten, Kulturdepartementet, gjennom Kulturrådet inn en del titler som går gratis til folkebibliotekene. Denne ordningen blir referert til som innkjøpsordningene (fem stykker), og titler som er kjøpt gjennom denne ordningen kalles ofte for k-fond (kulturfond) bøker. Denne ordningen er ment for å stimulere det norske språket og norske bokmarkedet. Ordningen sikrer forlag og forfatterne en viss inntekt dersom titlene blir tatt opp i innkjøpsordningen, og demper på sett og vis risikoen for å utgi titler.
Tjenestene
Allbok (basert på iOS 2.1, iPhone 8)
Allbok er levert av Bokbasen, en aktør som eies av samtlige forlag i Norge. Det er som nevnt over bare Deichman og folkebibliotek i Rogaland fylke som har valgt denne tjenesten. Utvalget vil reflektere det utvalget som bibliotekene har gjort tilgjengelig, samtidig har ikke jeg observert at den vises tydelig hvilket bibliotek man låner fra dersom man har flere enn to bibliotek tilknyttet Allbok inne på lånekortet. Allbok gir mulighet til å koble til både lokale og nasjonale lånekort. I tillegg kan man se hvor mange bibliotek lånekortet ditt er tilknyttet (gjelder nasjonalt lånekort) på profilen (gjelder app, i nettleseren ser man kun de som er tilknyttet Allbok). Et stort pluss i mine øyne er at Allbok også er tilgjengelig for bruk i nettleseren, men det gjelder bare e-bøker, siden e-lydbøker kan bare lyttes til gjennom appen. Jeg savner funksjonalitet til å lagre titler i en ønskeliste/huskeliste. Søk i Allbok oppleves som greit, men det er færre “tagger”, bibliografisk data/metadata som blir presentert som fungerer som mulige søkeinnganger til lignende tema, sjangre, serie og forlag.
Det er tillegg mulighet til å koble appen til Allbok opp mot Bokskya, slik at kjøp av e-bøker og/eller e-lydbøker som er gjort gjennom forhandlere som Ark, Bokkilden, Norli og flere blir tilgjengelig i Allbok – uten noen begrensninger som lånetid – Allbok grenser med det mot det kommersielle etter min mening, men det er litt greit å få samlet det opp i en app også.
Online/offline: Allbok gir tilgang til e-bøker og e-lydbøker både gjennom Wi-Fi og mobildata, og man må i appen laste ned tittelen for å få tilgang til å lese/høre den. Det er anbefalt å ta nedlastingen til offline på Wi-Fi kontra mobildata.
Bibliografisk informasjon: Allbok viser informasjon som omslag (forsiden), beskrivelse (informasjon om boka som ofte er på bokomslaget), tittel, forfatter, oppleser, serie, tema, utgivelsesår, språk, lengde for lydbok. Jeg synes personlig at informasjonen presenteres mest strukturert i nettleser, kontra appen. Informasjonen som fremkommer i appen vises som “tagger”, det gjelder all informasjon med unntak av tittel, forfatter og eventuelt oppleser. Jeg vil tro det som er tema er en slags katalogisering av hvor tittelen hører til både målgruppe og sjangermessig, i en tagg.
Se i samlingen: Allbok har nesten de samme mulighetene som Bookbites, men presenterer tydeligere emner som mulig avgrensning i søket. Sett opp mot den bibliografiske informasjonen, opplever jeg at det er kanskje litt lettere å se i samlingen til Allbok, men den oppleves som mindre sammenlignet med Bookbites, og er kanskje det med tanke på at det er bare Rogaland og Oslo som er involvert i den. Jeg foretrekker nesten nettleseren overfor appen, siden jeg føler at flaten for treff i appen var ganske liten da jeg får sett to titler om gangen når jeg scroller nedover trefflisten.
E-bøker: “Måten” lesing av e-bøker i nettleseren og appen skjer på går mot strømmen i forhold til lignende tjenester (både bibliotek og kommersielle tjenester) da man scroller nedover i kapittelet, men det er mulig å gjøre om i appen. Jeg opplever at nettleseren har dårligere funksjoner i forhold til lesing sett opp mot appen. Appen viser progresjonen bedre gjennom sidetall/sidetall og i prosent; og det er mulig å gjøre mer enn bare å endre skrifttype og størrelse, man kan også velge sepia og mørk bakgrunn. Både nettleser og app viser hvor i boka man er i forhold til innholdsfortegnelse dersom e-boka har det, dog jeg foretrekker visning til appen overfor nettleseren.
E-lydbøker: Lytting til e-lydbøker i Allbok skjer gjennom en avspiller som har de grunnleggende funksjonene: spill/pause og mulighet til å spole frem og tilbake med 30 sekunder, øke/senke hastighet på avspiller og ha på en timer. Jeg har ikke observert en innholdsfortegnelse i e-lydbøkene (kan hende at det er der, men e-lydbøkene jeg har testet har ikke hatt det). Dersom man vil til spesifikke punkter i e-lydboka må man vite ca. hvor punktet er i hele e-lydboka. Progresjonen i e-lydboka vises gjennom sekunder og minutter av den totale spilletiden til boka, så om man vil logge det på eksempelvis Goodreads gjennom prosent må man regne på dette selv.
Jeg bruker Allbok… for å leser titler gjennom nettleseren, dette gjelder som regel bare titler som utgiverne har låst i den grad at man ikke kan endre skriftstørrelse, og titler som inneholder mange illustrasjoner siden man kan zoome inn på sidene i nettleseren, og man får en større skjerm sett opp mot bruk av appen på mobil eller på et nettbrett.
Bookbites (basert på iOS versjon 1.9.10, iPhone 8)
Bookbites er levert av Biblioteksentralen, en aktør som er eid av flere kommuner i Norge. Utviklingen av Bookbites slik appen fremstår i dag har skjedd tildels i samarbeid med bibliotekene da bibliotekene har hatt mulighet til å komme med innspill og påvirke hvordan Bookbites har blitt. Bookbites viser veldig tydelig hvilket bibliotek du har som hovedbibliotek og hvilket bibliotek som du låner e-bøker/e-lydbøker fra. Dersom du har flere bibliotek tilgjengelig vil du også ha mulighet til å se hva slags titler som eventuelt finnes i utvalget/katalogen til de forskjellige bibliotekene.
På forsiden til Bookbites er det samlinger/lister som biblioteket har laget som vises til brukerne, disse varierer etter hvilket bibliotek du har som hoved. Bookbites har også My Books/Mine bøker som viser reservasjoner, en huskeliste og hva man leser nå, hva man har åpnet og hva man har lest. Bookbites er dessverre bare tilgjengelig på app, men jeg har hørt at den skal komme i nettleseren(!).
Jeg liker veldig godt at Bookbites har noe som heter My Reading/Min lesing, som viser hvor mye du har lest i form av tid og lesehastighet, med visning av gjennomsnittet og hvordan du plasseres i den i uka, måned og år, og totalt hvor lenge du har lest siden du åpna brukeren i Bookbites. Progresjonen i en tittel vil lagres selv om tittelen ble levert og lånt igjen, så vil appen huske hvor du var i tittelen.
Online/offline: Bookbites laster på sett og vis nesten alltid automatisk ned lån (til meg), slik at titler kan leses og høres på uten Wi-Fi og bruk av mobildata. Det er som vanlig anbefalt å laste ned på Wi-Fi kontra mobildata.
Bibliografisk informasjon: Bookbites gir en del informasjon før man låner tittelen: omslag (forsiden), beskrivelse (informasjon om boka som ofte er på bokomslaget), kategorier, forfatter, sjangre, utgiver, del av en serie, redaktør, oppleser, språk, utgivelsesdato, ISBN, sider/lengde, filstørrelse og oversetter.
Se i samlingen: Bookbites gir det øyeblikkelig mulighet til å begrense utvalget i e-bøker og/eller e-lydbøker, alder (målgruppe), språk og om tittelen er ledig eller ikke. Jeg synes det er litt vanskelig å få et overblikk over samlingen, og som bruker må man nesten ha et vokabular for å kunne finne frem til forskjellige sjangre og emneord i Bookbites da disse ikke kommer opp før man har begynt å skrive de. Jeg bruker å gå innpå en tittel jeg vet jeg liker, og gå ned til bibliografisk informasjon for å bruke sjangre eller emneordene der som inngang til å finne andre lignende bøker. Uansett synes jeg at Bookbites har et stort forbedringspotensial i søkemulighetene sine.
E-bøker: Appen til Bookbites progresjon kun gjennom sidetall/sidetall, personlig hadde jeg ønsket at det også var visning ved prosenter. Man ser også innholdsfortegnelsen, og kan endre skrifttype, størrelse, linjeavstand og bakgrunnsfarger (ikke bare hvit, sepia og svart for Bookbites). I tillegg har Bookbites noe som heter Reading Aid/Linjefokus, dette skyldes at Bookbites er utviklet for skolen i Danmark og som leseverktøy. Det er også mulig å markere tekst i en av tre forskjellige farger og legge på kommentarer, få tekst opplest i e-boka (dette er ikke å anbefale dersom man ønsker å lytte til hele boka, det er rett og slett for tidskrevende), og slå opp ord/oversette ord og søke på det gjennom internett (en slags ordbok-funksjon).
E-lydbøker: Avspilleren til Bookbites oppleves som svært lik Allboks. Avspilleren har de grunnleggende funksjonene: spill/pause og mulighet til å spole frem og tilbake med 15 sekunder, øke/senke hastighet på avspiller og ha på en timer (som heter innsovningsfunksjon i appen). Jeg så heller ingen innholdsfortegnelse (kan hende at det er der, men e-lydbøkene jeg har testet har ikke hatt det). Progresjonen vises i likhet med Allbok bare gjennom sekunder og minutter av den totale spilletiden til boka, så man må regne litt på prosenter om man skal logge progresjon på eksempelvis Goodreads.
Jeg bruker Bookbites… for å lese norske e-bøker eller høre på norske e-lydbøker.
Libby/Overdrive (basert på iOS 5.0.0, iPhone 8; Google Chrome ver. 87.0.4280.141)
Overdrive som har Libby er en stor internasjonal aktør, i mine øyne sett opp mot Norge og det norske markedet, den med flest funksjoner. Denne tjenesten kan deles på sett og vis i to, man har tilgang til tjenesten gjennom appen Libby, og nettleser som er Overdrive. Det er viktig at du følger med hvilket navn jeg bruker da det er noen forskjeller mellom app og nettleser. Tjenesten fungerer primært sett i hver sin “instans”, det vil si at man må aktivt velge hvilken instans man er pålogget/aktiv i for å se utvalget. Siden det er en internasjonal aktør som leverer denne tjenesten består utvalget av primært engelsk, i tillegg til et utvalg i spansk, tysk og andre språk (utvalget varierer mellom de tre instansene). Jeg har bemerket meg at det er noen få titler som er på norsk. Det er imidlertid mulighet for å se lån, reservasjoner (holds) og titler som er tagget på hyllen(e) sin(e) på (det jeg kaller en ønskeliste og i Overdrive er en wishlist) tvers av bibliotekene (dersom man har flere bibliotek) i appen. Dette gjelder ikke nettleseren, der er alt atskilt. I tillegg vil ikke progresjon eller bokmerke(r) i en tittel bli synkronisert på tvers av Libby og Overdrive, men kun innad på hver sin plattform. Progresjonen og bokmerke(r) i en nettleser vil synkroniseres i en annen nettleser, og tilsvarende i appen. Om man skal gå fra nettleser til app eller omvendt må man manuelt gå til der man har kommet, men heldigvis er det bra visning på hvor du er i tittelen i Libby/Overdrive. En fin funksjon som bare Libby/Overdrive har i forbindelse med reservasjoner er at man kan sette reservasjonen på vent fra 7, 14, 21, 28, 60, 90 eller 180 dager, og likevel beholde plassen på ventelisten.
En funksjon som jeg elsker i Libby og Overdrive er henholdsvis kalt activity timeline og history (den er ikke tilgjengelig i alle Overdrive instanser). Jeg elsker å ha en historikk på hva jeg har lånt, så denne setter jeg veldig pris på (jeg er midlertidig litt usikker på om historikken synkroniseres på tvers av Libby og Overdrive siden dette er noe jeg ikke har sjekket). I tillegg kan man i Libby se aktiviteten på den enkelte tittelen, gjennom Reading Journey, hvor man får dateringer for når man har lånt tittelen, eventuelt reservert og når den er levert tilbake. Libby kommer med tre default hyller (tags) som er (bok-emoji), (tommel-opp-emoji) og (tommel-ned-emoji), mens Overdrive har bare en wishlist. Overdrive sin wishlist er bare en, men man har mulighet til å sortere etter nylig lagt til, tittel eller forfatter, og man kan velge available now som vil vise alle titler som er ledig for lån nå. En hylle eller en markering til wishlist forsvinner ikke dersom tittelen blir lånt, man må manuelt fjerne den om man skulle ønske å fjerne tittelen fra hylla/listen. Når det gjelder hyllene til Libby kan disse få nye navn, og det kan lages flere hyller. Jeg har imidlertid fjernet to av tre av hyllene i Libby da jeg ikke trenger mer enn en.
To funksjoner som jeg bare har observert i Overdrive er Recommendations og Rated titles. Det førstnevnte er en mulighet til å anbefale titler til biblioteket som de kan kjøpe inn, dersom man legger inn en anbefaling og biblioteket kjøper den inn og du er førstemann er det du som får beskjed om at det er mulig å låne tittelen. Jeg synes Overdrives Reommendations er fantastisk siden jeg kan velge nøyaktig hvilket format, e-bok eller e-lydbok, jeg ønsker at biblioteket kjøper inn, men ikke alle titler er tilgjengelig siden man velger ut fra hva som er tilgjengelig i hele Overdrive katalogen. Den sistnevnte er en oppsamling av hvilke titler man har gitt en vurdering til.
Online/offline: Overdrive er bare tilgjengelig dersom man har Wi-Fi/mobildata, mens Libby gir også tilgang til e-bøker og e-lydbøker offline ved hjelp av nedlastning. Som vanlig er det anbefalt å laste ned på Wi-Fi kontra mobildata.
Bibliografisk informasjon: Libby viser omslag (forsiden), tittel, beskrivelse (informasjon om boka som ofte er på bokomslaget), format, lengde, forfatter, oppleser, utgiver og imprint (bokbransjen er litt mer komplisert internasjonalt), utgivelsesdato, målgruppe, hva støtter tittelen, vurdering (men ikke mulighet til å avgi vurdering selv), antall lisenser biblioteket har tilgjengelig; i tillegg kan man se om tittelen er tilgjengelig som lydbok. Overdrive viser omslag (forsiden), tittel, beskrivelse, forfatter, eventuelt andre medvirkende (oppleser, illustratør osv.), format, ISBN, utgivelsesdato, emne/tema, språk, filstørrelse og lengde (ved e-lydbøker), antall lisenser biblioteket har tilgjengelig, vurderinger (mulighet til å sette en vurdering selv), eventuelle anmeldelser og priser.
Se i samlingen: Jeg bruker personlig sjeldent Libby for å se i samlingene og finne nye titler, da jeg foretrekker Overdrive. Det er ikke ofte jeg søker bevisst etter titler, jeg ser heller i samlingen og finner titler jeg ønsker å lese på den måten. I Libby vil dette gi en del scrolling og jeg må velge en spesifikk inngang til å se (deler) av samlingen; det er ingen mulighet til å se alle titlene. Det fine med Libby er at biblioteket har mulighet til å sette sammen samlinger/lister over titler som de anbefaler eller tilhører et spesifikt tema eller sjanger. Overdrive gir meg mulighet til å se alle titlene i samlingen, siden jeg som regel går Subjects > All Formats > Se all x titles, deretter har jeg sortering etter nyeste. Jeg hyppig innom Overdrive og har dermed god kontroll på hva som er nye titler og kan dermed velge om det er av interesse eller ikke. I tillegg presenterer Overdrive flere innganger til diverse sjangre innenfor forskjellige målgrupper på en side, det er derfor “mindre” arbeid og avgrense samlingen etter min mening. Bibliotekene har også mulighet til å sette sammen samlinger i Overdrive gjennom Collection, dette bruker jeg nesten aldri.
E-bøker: Libby viser progresjon i sidetall eller prosent av det totale sidetallet (legg merke til dette er som regel veldig høyt siden skjermen er mindre og det blir flere sider, men mindre tekst per side), og viser hvor mange sider man er unna neste kapittel i boka. Det er en innholdsfortegnelse, og man kan endre tekststørrelse, skrifttype og hva slags bakgrunn man skal ha. Man kan legge inn bokmerker i e-boka, noe jeg synes er veldig nyttig når jeg leser e-bøker som inneholder eksempelvis et kart eller lignende, slik at jeg kan lett gå tilbake for å se på kartet for referanse. I tillegg kan man søke etter ord og sitater i boka, dette er veldig nyttig dersom man skal hoppe fra Libby til Overdrive og omvendt. Det er mulig å markere tekst og få ordet definert (en ordbok-funksjon), som er betydelig bedre enn Bookbites sin. I tillegg kan man lese om boka man har lånt og leser, og der vil man kunne se hvor lang tid man har brukt på å lese tittelen, men dette sjekker jeg sjeldent så jeg kan ikke si hvor nøyaktig den er. Lesing i Overdrive har de samme mulighetene som i Libby, men det tar litt lengre tid å få opp en annen visning for progresjon for du må la Overdrive få tid til å telle sider. I tillegg kan man i Overdrive velge om man skal lese e-boka med en eller to kolonner, jeg foretrekker det sistnevnte. Det eneste negative jeg har opplevd med Libby/Overdrive er at de har litt problemer med å kalkulere progresjon med store e-bøker når det gjelder visning med sidetall og progresjon innad i et kapittel (baserer seg på min erfaring med Brandon Sandersons bøker med 1000+ sider).
E-lydbøker: Avspilleren til Libby har de grunnleggende funksjonene: spill/pause, mulighet til å spole frem og tilbake med 15 sekunder, øke/senke hastighet på avspiller, mulighet for timer. Progresjonen i avspilleren vises gjennom sekunder og minutter av en totale spilletiden til boka, samt i prosent. Avspilleren viser også innholdsfortegnelsen til boka, samt hvor mange sekunder og minutter som er igjen av det kapitlet før du er over i neste. Man kan legge inn et bokmerke i boka og legge til en kommentar og velge hvilken farge kommentarer skal ha (uten at jeg ser at det har noen betydning). I tillegg kan man lese om boka fra avspilleren, den skal vise hvor lang tid man har brukt på å lese. Denne funksjonen sjekker jeg sjeldent, så jeg kan ikke si hvor nøyaktig den er. Avspilleren i Overdrive er nesten identisk med avspilleren i Libby, alle de samme funksjonene er der, men du ser bare en visning av progresjon av gangen. Libby (appen) sin er bedre på det punktet da man kan se alle tre (hvor langt i den totale spilletiden, hvor mange prosent og hvor lang i kapitlet du har kommet).
Jeg bruker Libby/Overdrive… for både e-bøker og e-lydbøker på engelsk. Det er også den tjenesten jeg bruker mest siden jeg leser mest engelsk. Jeg veksler mellom bruk av Libby og Overdrive, men bruker mest Overdrive.
